2013: Harald Kryvi

KryviHarald Kryvi (til venstre) får bonnevieprisen.Bonnevieprisen for 2013 gikk til Harald Kryvi, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Kryvi har gjennom sin karriere bidratt til forskningsformidling på et nivå som er langt over gjennomsnittet for en vitenskapelig ansatt. Han har vært en aktiv bruker av tradisjonelle formidlings­kanaler, og har også vist evne til å ta i bruk helt originale og nyskapende virkemidler. Han er helt unik i sin kobling av utøvende kunst som formidlings­kanal av vitenskap, og han har gjennom kunsten nådd ut med sine anatomikunnskaper til et meget bredt og variert publikum. .

 



Prisen er oppkalt etter Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, og utdeles til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole. Prisvinneren fikk et bilde laget av Ellen Karin Mæhlum og et æresmedlemskap i Norsk Biologforening.
Kryvi spiller på mange strenger i sin formidling av faglig kunnskap – enten det er til allmennheten, beslutningstakere, studenter eller kolleger. Gjennom hans engasjerte formidling på ulike arenaer merkes en ektefølt glede for biologien som fag, for hans eget spesialområde og for samspillet i naturen og naturens verdi. Kryvi er en profilert foreleser og debattant, og han nyter i tillegg stor anerkjennelse som utøvende kunstner, med motiver fra vitenskapens verden.
I 2011 ble han tildelt Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling (http://meltzerfondet.no/priser/formidling.htm)
Harald Kryvi er utdannet cand. real., og han har en dr. philos.-grad i haianatomi. Han er i dag professor i zoologisk anatomi ved Institutt for biologi, UiB. Her ledet han i mange år gruppen for vertebratevolusjon og utvikling før denne fusjonerte med gruppen marin utviklingsbiologi (http://www.uib.no/rg/mdb) hvor han i dag er medlem. Han er også professor II i human anatomi ved Høyskolen i Bergen.
Han har publisert omkring 140 vitenskapelige arbeider i fagfelle-baserte tidsskrifter. Feltene er innen cellebiologi, cellemorfologi, fiskeanatomi og fiskeembryologi. Dessuten har han publisert ca 60 populærvitenskapelige artikler om diverse zoologiske emner (Naturen, sjøtidsskrifter, etc.). Den siste er om ‘Fauna og flora i norske kommunevåpen’ (Biolog, 2011). Han har også utgitt lærebøker innenfor fiskeanatomi og vertebratanatomi der han står som illustratør i tillegg til å være forfatter.
Kryvi er en eminent foreleser, og han er derfor brukt som underviser på en rekke ulike fagutdanninger. I undervisningen bruker han tavlen slik at hver time blir en anskueliggjøring av anatomi til stor inspirasjon og innsikt for studentene. Han utviser et stort engasjement og har en unik dedikasjon til sitt fagområde, og dette har resultert i særdeles gode evalueringer fra studentene. I hans forelesinger i fiskehistopatologi har studentene gitt ham evalueringen 10 av 10 mulige, som den eneste ved instituttet. I tillegg til undervisning ved Institutt for biologi, brukes han i undervisning for fysioterapistudenter, sykepleiere (jordmorstudenter), ved Sjøforsvarets senter for idrett og trening, og tidligere for medisinstudenter. Han har tatt initiativ til og igangsatt en rekke nye emner, blant annet øye- og øredisseksjon for medisinstudenter og kurs i fiskeanatomi og fiskehistopatologi for biologer.
Kryvi har gjennom hele sin karriere engasjert seg sterkt i samfunnsdebatten, særlig innenfor debattene rundt dyrevelferd, evolusjonslæren, rovdyrforvaltning og overbefolkning som generelt problem. Han var også tidlig ute med å forfekte et biologisk perspektiv i kjønnsdebatten. Kryvi har som debattant brukt både aviser, radio og TV som kommunikasjonsform. Han har også holdt foredrag for en rekke ulike paneler, inkludert senioruniversitet og studentersamfunn. På 90-tallet tok Kryvi initiativ til og ledet en større skjelettutstilling ved Naturhistorisk Museum i Bergen. Denne er nå en permanent del av muséets utstillinger.
Hans engasjement for forsk­ningsformidling vises også ved at han har vært med i styret for Akvariet i Bergen i 17 år, derav 5 år som formann (2002-2007). Gjennom dette arbeidet har han gitt et særdeles viktig bidrag til arbeidet med å formidle kunnskap om liv i hav og ferskvann til et bredt publikum. Akvariet besøkes nå av over 300 000 mennesker per år (http://www.akvariet.no/).
Som utøvende kunstner har Kryvi markert seg som en original og nyskapende formidler av biologi. De siste 20 årene har han publisert og spredt anatomisk vitenskap og kunnskap ved hjelp av kunst: han har laget 229 kobberstikk (dvs. riss og etsing i kobberplater), med helt nøyaktig gjengivelse av anatomiske motiver, fra dyr, menneske og noen få planter. Fra platene har han egenhendig trykket 7594 trykk, som nå er spredt i det ganske land (og en del i utlandet), i både offentlige bygninger og i private hjem. På denne måten vises klassisk anatomisk kunnskap på en estetisk og informativ måte. Fargene er fritt valgt, og stedvis er en smule humor ispedd i bildene. Med de anatomiske bildene har han holdt separatutstillinger i kunstforeningene i Levanger, Larvik, Gol og Ålesund, og ellers i gallerier i Voss, Finse (to ganger), Bergen (fire ganger), Tromsø, Os, Lillehammer, samt andre gallerier i Norge. Han har også deltatt på en utstilling i Sør-Afrika. Han har designet posters (i samme stil) for fire internasjonale og to nordiske kongresser (om fiskelarver, øye, obstetrikk, fiskeri). Mange av trykkene som er tilgjengelig nå, ligger på adressen
http://www.kryvi.no/.