Under BIO-konferansen fikk vi hjelp av Realfagsbiblioteket til å filme foredragene. Filmene er nå lagt ut og du kan se nesten alle foredragene fra lenken her:

Les mer …

Lise ØvreåsLise ØvreåsMeta er et prefiks som kommer fra gresk og betyr mellom, etter eller over. Metagenomikk handler om studier av genetisk materiale isolert fra miljøprøver, hentet fra for eksempel vann, jord eller den menneskelige tarm.  Metagenomikkstudier skiller seg derfor fra genomstudier, som henter sine DNA- prøver fra enkeltorganismer eller celler. Begrepet er helt nytt, og ble første benyttet i 1998 i en studie av jordmikrober ved kloning av DNA. Metagenomikk har ført til at nye mikroorganismer er påvist og har blitt et viktig kapitel i den store fortellingen om artsmangfoldet på jorden. Metagenomikk gjør oss i stand til å stille nye og viktige spørsmål om livets opprinnelse. Videre forskning på dette feltet vil forhåpentligvis gi oss svaret på fundamentale genetiske spørsmål, som f.eks. hvem mikroorganismene er (diversitet) og hva de egentlig gjør (funksjon).  Analysene gir innsyn i det genetiske potensialet til komplekse mikrobielle samfunn, inkludert den ikke dyrkbare delen av mikrofloraen. Mikroorganismene er ikke bare de eldste og mest diverse livsformene på planeten, men de utgjør også majoriteten i jordens biomangfold. Måling av biodiversitet er en av de største og mest fascinerende utfordringene innen mikrobiologisk forskning. Det mikrobielle artsmangfoldet er kolossalt. Estimatet kan gjøre hvem som helst svimmel. Man antar at det i dag finnes mellom 104 (1000) og 109 (1000000000) arter og antallet mikroorganismer på jorden er estimert til 1030. Dette er enorme tall som er vanskelig å håndtere. Ettersom vi mangler kunnskap om størsteparten av disse organismene, må vi derfor legge et gigantisk puslespill med informasjonsbiter hentet fra metagenomikkstudiene. For å sette det hele i perspektiv, er antallet stjerner i vårt galaksesystem anslått til rundt 1021. Metagenomstudier fra tarm har vist at tarmflora spiller en viktig rolle ved utviklingen av blant annet Crohns sykdom.

Jan RaaJan RaaTarmen er kroppens dominerende immunologiske organ, det regulerer biokjemiske prosesser i hele kroppen. Mer enn 70 % av kroppens immunceller befinner seg i tarmvevene og inne i tarmen er antallet bakterieceller minst 10x høyere enn antall celler i resten av kroppen, og antall gener mer enn 100 x høyere. Hos friske mennesker består bakteriene i tarm (tarmmikrobiota) av hundrevis av ulike arter i et økosystem der diversiteten blir opprettholdt av subtile økologiske mekanismer. Tarmmikrobiota ”kommuniserer” med immunsystemet i tarmen, en interaksjonen som gir opphav til signalmolekyler som påvirker og overstyrer nærmest alle prosesser i kroppen. Mange sykdommer og lidelser, både hos dyr og mennesker, skyldes tap av diversitet og endret økologisk balanse i tarmmikrobiota. Bruk av antibiotika, antiseptika, konserveringsmidler og plantevernmidler i tillegg til uheldig kosthold, er sannsynlige årsaker. Det er ikke klarlagt hvilke biokjemiske mekanismer som kan forklare sammenhengen mellom dysbiotisk tarmmikrobiota og sykdom, men noe vet man. Men sammenhengen er grundig dokumentert - og ubestridelig. Noen etablerte ”sannheter” innen fysiologi og ernæringsfag står for fall!


Torbjørn RognesTorbjørn RognesRevolusjonen som har skjedd innen sekvenseringsteknologi og utviklingen innen andre teknologier gir oss muligheter til å samle inn stadig større og større mengder biologiske data. Noen av de første biologiske databasene ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet. Siden den gang har antallet og størrelsen av dem vokst enormt. Antall vitenskapelige artikler som publiseres hvert år øker også raskt. Vi blir derfor stadig mer avhengige av datamaskiner for å lagre data, finne frem, analysere og se sammenhengene. Kunnskap om bioinformatikk er av den grunn blitt helt essensielt i nesten all biologisk forskning. Her skal vi presentere noen eksempler på de spennende mulighetene vi har med dagens databaser og bioinformatikk-verktøy.

Trygve BrautasetTrygve BrautasetDet er gått mer enn 5 år siden Craig Venter Institute i USA lanserte at de hadde skapt syntetisk liv på laboratoriet. Bakterien Synthia har et DNA som først ble skrevet digitalt og deretter syntetisert kjemisk i mange små biter som så ble satt sammen til et komplett kromosom i en naturlig gjærcelle, og til sist overført til en naturlig bakterie ved kromosom injeksjon. Dette historiske eksperimentet medførte at syntetisk biologi fikk stor oppmerksomhet også utenfor akademia. I dag ser vi at alternative teknologier og strategier i stor grad utvikles og at forskningen foregår i grensesnittet mellom grunnleggende og anvendt vitenskap. Syntetisk biologi er naturlig også befestet med bioetiske dilemmaer som vil bli belyst her.