Lise ØvreåsLise ØvreåsMeta er et prefiks som kommer fra gresk og betyr mellom, etter eller over. Metagenomikk handler om studier av genetisk materiale isolert fra miljøprøver, hentet fra for eksempel vann, jord eller den menneskelige tarm.  Metagenomikkstudier skiller seg derfor fra genomstudier, som henter sine DNA- prøver fra enkeltorganismer eller celler. Begrepet er helt nytt, og ble første benyttet i 1998 i en studie av jordmikrober ved kloning av DNA. Metagenomikk har ført til at nye mikroorganismer er påvist og har blitt et viktig kapitel i den store fortellingen om artsmangfoldet på jorden. Metagenomikk gjør oss i stand til å stille nye og viktige spørsmål om livets opprinnelse. Videre forskning på dette feltet vil forhåpentligvis gi oss svaret på fundamentale genetiske spørsmål, som f.eks. hvem mikroorganismene er (diversitet) og hva de egentlig gjør (funksjon).  Analysene gir innsyn i det genetiske potensialet til komplekse mikrobielle samfunn, inkludert den ikke dyrkbare delen av mikrofloraen. Mikroorganismene er ikke bare de eldste og mest diverse livsformene på planeten, men de utgjør også majoriteten i jordens biomangfold. Måling av biodiversitet er en av de største og mest fascinerende utfordringene innen mikrobiologisk forskning. Det mikrobielle artsmangfoldet er kolossalt. Estimatet kan gjøre hvem som helst svimmel. Man antar at det i dag finnes mellom 104 (1000) og 109 (1000000000) arter og antallet mikroorganismer på jorden er estimert til 1030. Dette er enorme tall som er vanskelig å håndtere. Ettersom vi mangler kunnskap om størsteparten av disse organismene, må vi derfor legge et gigantisk puslespill med informasjonsbiter hentet fra metagenomikkstudiene. For å sette det hele i perspektiv, er antallet stjerner i vårt galaksesystem anslått til rundt 1021. Metagenomstudier fra tarm har vist at tarmflora spiller en viktig rolle ved utviklingen av blant annet Crohns sykdom.