Over 13 år har Sigmund Hågvar skrevet en artikkelserie om skogvernets historie til Biolog. Den siste kom i nr 1- 2016 og her kan du lese alle. 

 

 

Del 1. 1905-1986:Pionérfredninger og opptrapping fram mot Barskogutvalget. Biolog 3 2003, s. 7-11.
Del 2. Barskogutvalgets arbeide 1986-88. Biolog 4 2003, s. 28-32
Del 3. Oppfølging av Barskog-utvalget og Økoforsk sine registreringer: En konfliktfylt fase (1987-90). Biolog 1 2004, s. 10-15.
Del 4. Første vernekvote på 250 km2: Internasjonal støtte og høy debatt-temperatur (1990). Biolog 2 2004, s. 11-13.
Del 5. Et stort håp føder en liten mus (45 km2 tilleggsvern). Gro blir statsminister i november 1990. Biolog 2 2004, s. 14-16
Del 6. 1991-1996: Et samlet storting utvider verneplanen med 120 km2 i 1996, Biolog 3/4 2004, s. 12-16
Del 7. 1997-2000: «Alle» godtar mere vern, men tre regjeringer er passive. Biolog 3/4 2004, s. 17-20
Del 8. 2001-2002: Nytt håp med Bondevik 2 og miljøvernminister Børge Brende. Biolog 1 2005, s. 19-24
Del 9. 2003-2004: Stortinget krever redusert konfliktnivå. «Frivillig vern» og vern på statsgrunn i fokus.Biolog 2 2005, s. 7-12
Del 10: 2005-2009. Viktige områder vernes: Trillemarka, Skrim og betydelige arealer på statsgrunn. Biolog 4 2009, s. 8-10
Del 11: 2010-2012. Stor interesse for frivillig vern. Felles bønn fra skogbruk og naturvern om mer_Biolog 1 2013, s. 19-23
Del 12: Perioden 2013-2015.Skogvernet øker sneglefarten, og vi når 2,9 prosent. Men blir de riktige områdene vernet?_Biolog 1 2016, s. 11-14