Spør en biolog
Brukernavn:
Passord:
Lagre passord
Glemt passordet ditt?
Hovedside | Brukerprofil | Registrering | Nye innlegg | Spørreundersøkelser | Mine bokmerke | Private meldinger | Hva skjer | Fotogalleri | Artslista | Medlemmer | Søk | Hjelp

 Alle fora
 Spør en biolog
 Spør om biologi generelt!
 Eksamenssvar
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne  

Apslis
Aktiv deltaker

101 Innlegg

Skrevet - 07/05/2017 :  22:11:40  Vis profil Send Apslis a Private Message  Svar med kopi av melding
Hei, har øvd på eksamensoppgaver i en god stund nå, og er litt usikker på om svarene mine på denne eksamen er riktig eller ikke, så jeg lurte på om noen av dere kunne sett fort over, og gitt meg noen tilbakemeldinger.
Jeg vil først legge til bilder med nødvendig informasjon for at man skal kunne besvare oppgaven.


 (Klikk for å se et større bilde)


 (Klikk for å se et større bilde)


Oppgave 1

a) Gi tre mulige forklaringer på at bestanden av komodovaraner på øya Gili Motang er i nedgang.

Her er det mange grunner, men den viktigste grunnen vil nok være tilgang på byttedyr, noe vi ser er lav. En organisme lever av å bryte ned og bygge opp stoffer i kroppen for å skaffe seg energi, og for å kunne vokse. Dette kalles for katabolisme. En slik nedbrytning og oppbygging av stoffer krever energi, der denne energien får komodovaranene fra byttedyret timorhjort. Når tettheten av timorgjort er lav, vil det være lite tilgang på ressurser, og dermed vil bestanden minke.
En annen viktig grunn er arealet. Vi ser at den er under 11 kvadratkilometer. Mangel på ly vil øke stress og andre tetthetsavhengige faktorer i en bestand, noe som reduserer reproduksjonshyppigheten.
Vi ser også at komodovaranene på Gili Motang er islort, noe som innebærer at det ikke vil være genflyt (utveksling av gener, som oftest ved ut/innvandring). Dette vil minke den genetiske variasjonen i populasjonen, noe som kan føre til mutasjoner som ikke er i favør til miljøet, og dermed vil de bli selektert bort.

b) På hvilken/hvilke av de fire øyene er det mest sannsynlig at komodovaranen kan utvikle seg og danne nye øglearter? Begrunn svaret ditt.

For at en ny art skal kunne dannes, må det være en slags geografisk isolasjon, slik at artene kan utvikle seg i hvert sitt område. Vi ser at øyene Komodo og Rincon har et areal på større enn 230 kvadratkilometer, noe som kan medføre sympatrisk artsdannelse. Fordi øgleartene benytter seg av Fordi øgleartene benytter seg av en såpass stor og bred nisje, så er det mulig at populasjonen deler seg, og individer av arten spesialiserer seg slik at man får en todelt populasjon som utnytter ulike nisjer. Over tid kan dette medføre en ny artsdannelse.
I tillegg har er øyene Rincon og Gili Dasami inn og utvandring av arter, altså at genene stadigvekk blandes (genflyt). Dette kan gjøre at et fra den ene øyen, parer seg med et individ på den andre øyen. Ettersom den genetiske strukturen til de to individene er forskjellige fordi de har spesialisert seg på ulike nisjer, kan dette medføre en ny art.

c) Tabellen viser at kroppsstørrelsen er ulik hos komodovaraner på øyene Gili Dasami og Rincon. Forklar hvordan en kan finne ut om det er arvelige faktorer eller miljøfaktorer som bidrar mest til denne forskjellen.

For å finne ut av det ville jeg plassert noen av individene fra Øya Gili Dasami på Rincon, og noen individer fra Rincon på Gili Dasami. Dersom individene fra Rincon forsatte å veie så mye som 60kg gjennom flere generasjoner, ville det vært arvelig, det samme gjelder for individene fra Gili Dasami. Dersom Individene fra Rincon gikk ned i vekt gjennom flere generasjoner, vil det være et resultat av miljøet. Det samme vil gjelde for individene fra Gili Dasami, dersom de gikk opp i vekt.

d) Du skal lede et prosjekt der dere skal avle fram komodovaraner som skal settes ut på Gili Motang. Målet med utsettingen er å minske risikoen for at populasjonen dør ut. Du kan velge foreldre fra alle de indonesiske øyene. Hvilke foreldre vil du velge til individene som skal settes ut på Gili Motang? Begrunn svaret ditt.

For å hindre at populasjonen på Gili Motang dør ut, er det viktig å vurdere hva det er som gjør at de dør. En av faktorene er tilgang på mat. En annen grunn er at den er geografisk isolert, og at arealet er lite. Dermed er det viktig at komodovaranene som settes ut er meget tilpasningsdyktige, og levedyktige. Komodovaranene på øyene Komodo og Rincon har tilpasset seg et område der det er stor tilgang på ressurser, samt at de har mulighet til å benytte seg av en bred nisje, disse egenskapene vil ikke komme til nytte på øya Gili Motang. Jeg ville derfor valgt de best tilpassede individene på øyene Gili Motang og Gili Dasami, fordi de er tilpasset et område der arealet er lite og at ressurstilgang er lav. Jeg ville også sørget for at artene som ble avlet fram hadde stor reproduksjon, slik at de kunne utviklet seg til en r – selektert art. Dette vil holde populasjonsstørrelsen oppe.

Oppgave 2:


 (Klikk for å se et større bilde)


a) Sammenlign resultatet av meiosen vist i figur 2 med resultatet av en vanlig meiose.

Felles for vanlig meiose og figur 2 er at det i utgangspunktet, gjennom profasen og cytokinesen, dannes 4 haploide celler fra en diploid opphavscelle, men forskjellen ligger i at i figur 2 så dannes det et nytt individ gjennom partenogenese. De fire haploide cellene er genetisk ulikt den diploide opphavscellen. Individet som dannes får vanligvis arvelig utrustning som er identisk med foreldreindividets. Denne formen for partenogenese kalles for haploid partenogenese, fordi reduksjonsdelingen har foregått.
Resultatet av meiosen i figur 2 er ikke at det dannes 4 ulike haploide gameter som kan brukes i befruktning med et annet individ der n+n=2n, men at det dannes et nytt individ ved at to av gametene som ble dannet ved meiosen i figur 2, gjennom partenogenese.


 (Klikk for å se et større bilde)


b) Hvilke individer (ett eller flere) har homozygot genotype for gen 3?

Sungai, Kimaan, 1A, 1C og 2A

c) Flora er mor til ungene i kull 1. Lag en skisse som viser resultatet av en gelelektroforese av allelene til Flora og ungene i dette kullet. Forklar skissen din.

 (Klikk for å se et større bilde)

Større DNA – fragmenter vil ikke vandre så langt som de mindre DNA fragmentene. Dermed så vil rekkefølgen av lengden på DNA-fragmentene være 2, 4, 3, 1.
Flora sitt gen 2 består av totalt 427 basesekvenser. 1A sitt består av totalt 432, 1B sitt besår av totalt 432 og 1C består av totalt 422. Derfor vil gen 2 til 1A og 1B vandre kortest av flora og 1C sitt, deretter flora vandre noe lengre, og til slutt gen 2 til 1C vandre lengst.
Flora sitt gen 4 består av totalt 388 basesekvenser. 1A består av 376, 1B av 400, og 1C av 376. 1B sitt gen 4 er størst og vil dermed vandre kortest. Gen 4 til 1A og 1C er like langt, og er kortere enn gen 4 til 1B, og vil derfor vandre lengre enn 1B. Gen 4 til flora er lengre enn gen 4 til 1A og 1C, men kortere enn gen 3 til 1B, og vil derfor være «mellom» dem.
Gen 3 til Flora består av totalt 305 basesekvenser, 1A 308, 1B 302 og 1C 308. Vi ser da at 1A og 1C sitt gen vil vandre kortest, deretter kommer flora sitt gen 3 og det genet som vandrer lengst vil være gen 3 til 1B.
Gen 1 hos flora, 1A, 1B og 1C er like lange. De består av totalt 266 basesekvenser, og vil dermed vandre lengst av alle genene, og like langt.

d) Individ 2A er et resultat av kjønnet formering. Forklar hvordan vi kan vite at det er Sungai og Raja som er foreldrene til denne komodovaranen.

Gen 1 til 2A går fra 141 til 141, som vil si at individet må ha fått 141 fra mor og 141 fra far. Sungaru har 137 – 141, og har derfor 141. Raja har 141 – 141, og har derfor 141.
Gen 2 til 2A går fra 211 – 216. Sungai har 211 – 213, og Raja har 211-216. «11 kommer derfor fra mor, og 216 kommer fra far.
Gen 3 til 2A går fra 154 – 154, altså må ha fått dette fra mor eller far. Sungai har 154 – 154, og Raja har 151 til 154.
Gen 4 til 2a går fra 190 – 206. Sungai går fra 190 – 190, og Raja går fra 188 – 206. Må derfor ha fått 190 fra mor, og 206 fra far.

Oppgave 5:
Undersøkelsene viser at når hunnene over lengre tid hadde liten eller ingen kontakt med hanner, formerte de seg ukjønnet. Forskerne tror derfor at ukjønnet formering er en mulighet for hunner som ikke har tilgang på hanner.

a) Det viser seg at komodovaraner som er et resultat av kjønnet formering, er mer levedyktige enn komodovaraner som er et resultat av ukjønnet formering. Gi en forklaring på dette.

Det skyldes at under befruktning av en hann og hunn møter de to haploide gametene og danner et diploid zygote. Den genetiske variasjonen tilsvarer da 2^23 * 2^23, fordi 23 av kromosomparene kommer fra mor og 23 fra far.
Under partenogenese så får det nye individet genetiske utrustning tilsvarende foreldreindividets, ergo det er mindre «blanding» av genmateriale, og dermed mindre genetiske variasjon, som gjør dem mindre levedyktige.

Komodovaraner dreper ved at bittet forårsaker store blødninger hos byttedyret. Grunnen er at de skiller ut et giftstoff i bittet, som hindrer blødninger i å stoppe. Etter å ha bitt byttedyret følger komodovaranen etter det til byttedyret dør av blødningene.

b) Tenk deg at giftstoffet påvirker et enzym som er nødvendig for at blodet skal størkne (koagulere) hos byttedyret. Foreslå hvordan denne påvirkningen kan hindre at blødningene stopper.

Enzymer fungerer ved at et substrat binder seg i det aktive setet, og danner 1, 2 eller flere produkter ut fra denne bindingen. Binding av substrat til dette proteinet gjør at blodet koagulerer. Dersom giften gjør dette enzymet inaktivt, vil ikke substratet feste seg, og dermed vil ikke blodet koagulere.

Jeg vet det er en god del, så ikke føl at du må svare på alt, men hadde satt pris på det.
Tusen takk!

Redigert av - Apslis den 07/05/2017 22:15:09

Apslis
Aktiv deltaker

101 Posts

Skrevet - 08/05/2017 :  18:33:35  Vis profil Send Apslis a Private Message  Svar med kopi av melding
Hever.
Gå til toppen av siden

Hermann
Deltaker

3 Posts

Skrevet - 09/05/2017 :  18:17:47  Vis profil Send Hermann a Private Message  Svar med kopi av melding
Har lurt på denne eksamen selv. Noen som har noen innspill?
Gå til toppen av siden

Berntchelen
Biolog

179 Posts

Skrevet - 09/05/2017 :  23:13:51  Vis profil Send Berntchelen a Private Message  Svar med kopi av melding
Hei,

Kan i hvert fall begynne med oppgave 1 her. Generelt sett synes jeg du kommer med mange gode tanker, men prøv å formuler deg enda mer presist.

a)

Hvis man sammenlikner med Gili Dasami, som jo har en stabil populasjon, så ser man at Gili Motang skiller seg ut ved å ha lite genetisk variasjon, lavere kroppsvekt, samt at de er genetisk isolert. Det er tydelig at ut fra den informasjon vi blir gitt så ser ikke tettheten av byttedyr eller habitatstørrelse ut til å være like kritisk som disse andre faktorene, fordi Gili Dasami også har liten tetthet og et relativt beskjedent areal, men en relativt stabil populasjon.

b)
Litt avhengig av hvor streng man er i betydningen av begrepet "sympatrisk artsdannelse", så vil du nok få ulike svar fra biologer om hvorvidt dette faktisk foregår i særlig utstrakt grad i naturen, og til og med om det foregår i det hele tatt! Det er i hvert fall teoretisk mulig, og det finnes studier som kan vise til at populasjoner har divergert til en tilstand av genetisk isolasjon uten fysiske barrierer, men det er nok tryggest å holde seg til at geografisk isolasjon er det som mest sannsynlig vil kunne føre til en ny art.

Forøvrig sier du i svaret ditt at geografisk isolasjon er en absolutt nødvendighet, for så å i neste setning trekke frem en av øyenes store areal i en påstand om at sympatrisk artsdannelse er mulig likevel. Pass på at du ikke motsier deg selv.

c)

Ikke dumt tenkt. I et eksperiment er det dog alltid viktig å prøve å få kontroll på så mange variabler som mulig, slik at man lettere kan identifisere hvilke faktorer som påvirker utfallet. Kanskje det da hadde vært en bedre løsning å ta individer fra begge populasjonene og plassere dem i samme miljø?

d)

Dette med r/k-selekterte arter er en avsporing og kompliserer det hele. Ikke ta det med i svaret ditt. Derimot har jeg sansen for at du betrakter dette med at individene man velger må være bra tilpasset de omgivelsene de skal omplasseres til. Gili Dasami er i den sammenheng et opplagt valg, selv om den genetiske variasjonen ikke er så stor som man kanskje kunne ønsket seg. Men, hva med å velge individer med Rincon? Disse klarer seg tydeligvis bra i lignende omgivelser som på Gili Motang ettersom det er genflyt mellom Rincon og Gili Dasami? Det å velge individer fra Gili Motang kan også være en mulighet, men da må man i hvert fall sørge for at de ikke har for mye tap av heterozygositet i genomet sitt (i.e. for mye innavl).
Gå til toppen av siden

Berntchelen
Biolog

179 Posts

Skrevet - 10/05/2017 :  09:40:20  Vis profil Send Berntchelen a Private Message  Svar med kopi av melding
Forts.

Angående '1d', så kan du jo tenke gjennom om resultatet fra eksperimentet fra '1c' vil påvirke valget ditt? Hint: det er ikke sikkert fenotypen på de små øyene er en tilpasning.

Redigert av - Berntchelen den 10/05/2017 09:40:45
Gå til toppen av siden

Apslis
Aktiv deltaker

101 Posts

Skrevet - 10/05/2017 :  14:36:03  Vis profil Send Apslis a Private Message  Svar med kopi av melding
Tusen takk for dine bidrag Berntchelen, har notert meg endringene, kan gjerne legge det ut dersom du (eller noen andre) er interessert i det. Det eneste jeg lurer på er hvorfor tap av heterozygositet på Gili Motang har noe å si. Ville det ikke vært bedre med homozygote individer, slik at man i større grad kan vite hvem som har dominante og recessive alleler, og så valgt de med dominante alleler til å avle frem? Tenker jeg feil?
Igjen, tusen takk for ditt bidrag, setter stor pris på det!
Gå til toppen av siden

Berntchelen
Biolog

179 Posts

Skrevet - 10/05/2017 :  22:07:47  Vis profil Send Berntchelen a Private Message  Svar med kopi av melding
Hei igjen,

Innavl er i essens det samme som tap av heterozygositet. Dermed er det mye større sjanse for at genvarianter som koder for en fenotype med mindre reproduktiv suksess kommer til uttrykk. Skal man avle frem en populasjon er det i hvert fall lettere om de individene man bruker ikke har mange recessive homologe genpar.
Gå til toppen av siden

Buggie
Biolog/Moderator

1757 Posts

Skrevet - 11/05/2017 :  07:48:15  Vis profil  Besøk Buggies hjemmeside Send Buggie a Private Message  Svar med kopi av melding
Bare en kommentar til Berntchelens svar om artsdannelse.

Jeg trodde aksepten for sympatrisk artsdannelse hos dyr var kommet litt lenger nå. Det er ihvertfall plausiblelt at sympatrisk artsdannelse har skjedd i en god del insektslekter, og da tenker jeg særlig på tilfeller av vertsbytte, hvor paringsadferden skjer rundt eller på verten, og hvor hvilken vert insektet kommer til å legge egg og flokke seg rundt på som voksen skyldes imprinting ved klekking fra egg/puppe. Hos slike arter ligger forholdene til rette for sympatrisk artsdannelse dersom noen legger egg på "feil" vert.

Til trådstarteren, så ville jeg istedet for å fokusere på geografisk isolasjon i starten av svaret ditt, fokusere på reproduktiv isolasjon (som kan være geografisk, økologisk, temporær etc), og deretter vurdere de ulike formene for isolasjon i dette eksempelet. Det kan godt hende at du vil ende opp med å lande på at allopatrisk artsdannelse er det mest sannsynlige i dette tilfellet, men det er ikke farlig å vise at du også har tenkt på sympatrisk artsdannelse. Begge deler er jo pensum i biologi 2.



Morten "Buggie" Stærkeby
Gå til toppen av siden

Berntchelen
Biolog

179 Posts

Skrevet - 11/05/2017 :  11:05:36  Vis profil Send Berntchelen a Private Message  Svar med kopi av melding
Morten,

Ja, det er jo et veldig interessant tema. Slik jeg har forstått det avhenger det jo litt av hvor streng man er i betydningen av begrepet "sympatrisk artsdannelse". I sin strengeste form beskriver det etableringen av reproduktive barrierer totalt uten fysiske barrierer, hele veien til artsdannelse (i.e. ingen genflyt mellom populasjonene). I en mykere form beskriver det hvordan populasjoner i sympatri kan etablere reproduktive barrierer som er med på å redusere genflyt mellom dem, men for at det skal gå hele veien til artsdannelse så må til syvende og sist en eller annen form for fysisk barriere på plass.

Det er lite kontroversielt å foreslår at populasjoner i sympatri kan danne reproduktive barrierer. Det er mye mer kontroversielt å si at dyrearter oppstår i sympatri i særlig utstrakt grad i naturen. Jeg vet ikke hva du tenker om det?

Tilbake til oppgaven, så spør den etter:"(...)er det mest sannsynlig at komodovaranen kan utvikle seg og danne nye øglearter?". Nå har ikke jeg helt oversikt over hva slags nivå man legger seg på i VG2. Jeg er nok enig med deg i at det kunne vært fornuftig å snakke om sympatrisk artsdannelse, spesielt ettersom det tydeligvis er pensum(!), men jeg vil si at ut i fra det vi vet p.t., så er det mest sannsynlig at populasjonene på øyene med geografisk isolasjon vil utvikle seg til å danne nye arter.
Gå til toppen av siden

Apslis
Aktiv deltaker

101 Posts

Skrevet - 11/05/2017 :  12:09:12  Vis profil Send Apslis a Private Message  Svar med kopi av melding
Igjen, tusen takk for deres bidrag Berntchelen og Morten; ser at jeg har mye å lære. Tenker det er lurt som dere begge sier å fokusere i stor grad på geografisk isolasjon (allopatrisk artsdannelse). Kjørte besvarelsen min innom biologi læreren min, og sa at sympatrisk artsdannelse i dette tilfellet er ikke så veldig rett frem, ettersom det er en god del å ta tak i, samt ta hensyn til. Han rådet meg, slik som dere, å fokusere på geografisk isolasjon, for det er dette som mest sannsynlig vil medføre en ny artsdannelse.
Tusen takk til dere begge, har lært masse nyttig!
Gå til toppen av siden

Buggie
Biolog/Moderator

1757 Posts

Skrevet - 12/05/2017 :  21:00:31  Vis profil  Besøk Buggies hjemmeside Send Buggie a Private Message  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Berntchelen

Morten,

Det er lite kontroversielt å foreslår at populasjoner i sympatri kan danne reproduktive barrierer. Det er mye mer kontroversielt å si at dyrearter oppstår i sympatri i særlig utstrakt grad i naturen. Jeg vet ikke hva du tenker om det?




Jeg har ikke noe problem med å akseptere at allopatrisk artsdannelse er den mest dominerende formen for artsdannelse gjennom evolusjonshistorien, det er nok av ulike geografiske barrierer på ulike skalaer som kan splitte populasjoner, og holde de adskilt til de er genetisk inkompatible.

Men, det er noen grupper av dyr hvor jeg er mener for at sympatrisk artsdannelse er vanligere enn man kanskje tror.

* fytofage insekter - det burde nå være relativt ukontroversielt nå at sympatrisk artsdannelse er en dominant form for artsdannelse blant fytofage insekter. Modellen her er relativt enkel å forstå: Vertskifte, deretter assortativ paring basert på vertsplantepreferanser som fører til høy grad av reproduktiv isolasjon. Populasjonen knyttet til den nye arten vil også tilpasse seg bedre den nye vertsplanten over tid. Dersom vertsplantene pga f.eks. klimaendringer utvikler noe forskjellig fenologi (f.eks. forskjeller i tidspunkt for blomstringstid, fruktdannelse m.m.) så kan man i tillegg få en temporær isolasjon, ved at livssyklusen til insektpopulasjonene tilpasses vertsplantens livssyklus, som ytterligere øker den reproduktive isolasjonen.

Det mest studerte tilfellet er kanskje epleflua (Rhagoletis pomonella), som kom til USA for ca 200 år siden. Hagtorn er den naturlige verten for Rhagoletis pomonella, på midten av 1800-tallet skiftet noen av disse vert til eple. Vi har nå to tribuser av Rhagoletis pomonella, hvor ca 4-6% av populasjonen for tiden skifter vertsplante i hver generasjon. Så det er fortsatt litt genflyt mellom hagtornflue-populasjonen og eplefluepopulasjonen.

Det er ihvertfall to mulige utfall av en slik vertsskifte-prosess som beskrevet over: de to populasjonen får mindre genflyt mellom hverandre over tid og blir etterhvert to ulike arter. Den andre muligheten er at det opprettholdes en betydelig genflyt mellom populasjonene, og man får en art som kan utnytte flere ulike vertsplanter. Begge deler er det ikke vanskelig å finne kandidater for i insektverdenen. Skal man faktisk påvise at allopatrisk artsdannelse eller sympatrisk artsdannelse hos fytofage arter vi har her i dag, hvor vi ikke har den samme historiske oversikten som i tilfellet med Rhagoletis pomonella, så er det kanskje hakket vanskeligere å gjøre.

* Drosophila-arter
Drosophila-fluene på Hawai er velkjente, og mange av de ulike fluene på de ulike øyene har oppstått via sekvensielle grunnlegger-episoder.
Noen av de har også oppstått som et resultat av sympatrisk artsdannelse. I de artene hvor man mener at sympatrisk artsdannelse har foregått, så ser det ut til at det er run-away seksuell seleksjon som har forårsaket den sympatriske artsdannelsen, ikke vertskifte.
(se f.eks https://academic.oup.com/gbe/article/8/5/1482/2939595/Genomic-Signatures-of-Speciation-in-Sympatric-and)


Resten av posten går over i litt spekulasjon:
Etterhvert som genomsekvensering blir billigere og billigere, og raskere og raskere og utføre, og man kan samle inn data fra flere populasjoner for en billigere penge, så vil man kunne utvikle bedre tester for å påvise sympatrisk og allopatrisk artsdannelse fra genomiske data. For arter som er oppstått som følge av allopatri (uten genflyt), så er det naturlig å anta at genetisk drift spiller en større rolle enn i arter som har oppstått via en sympatrisk rute, da naturlig eller seksuell seleksjon over tid må føre til redusert og til slutt manglende genflyt i disse tilfellene.

Min prediksjon er at dokumenterte eksempler på sympatrisk artsdannelse vil fortsette å øke etterhvert som vi får tilgang på mer genomiske data for flere populasjoner.

På øyer så tenker jeg at grunnleggereffekter er relativt sjeldne (og grunnleggereffekten er et viktig første steg av allopatrisk artsdannelse), men at sympatrisk artsdannelse skjer i etterkant av en grunnleggerpopulasjon ankommer en øy. Det er flere mulige mekanismer for sympatrisk artsdannelse, vertskifte og seksuell seleksjon er to av mulighetene jeg har nevnt. Intraspesifikk konkurranse om ressurser og nisjeseparasjon er også en mulig modell, spesielt på øyer hvor det er flere nisjer tilgjengelig som ikke er opptatt av andre arter allerede. På øygrupper er det også muligheter for at etterfølgende allopatrisk artsdannelse vil skje.



Morten "Buggie" Stærkeby
Gå til toppen av siden

EMCB
Biolog

62 Posts

Skrevet - 14/05/2017 :  21:41:15  Vis profil Send EMCB a Private Message  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Apslis

Tusen takk for dine bidrag Berntchelen, har notert meg endringene, kan gjerne legge det ut dersom du (eller noen andre) er interessert i det. Det eneste jeg lurer på er hvorfor tap av heterozygositet på Gili Motang har noe å si. Ville det ikke vært bedre med homozygote individer, slik at man i større grad kan vite hvem som har dominante og recessive alleler, og så valgt de med dominante alleler til å avle frem? Tenker jeg feil?
Igjen, tusen takk for ditt bidrag, setter stor pris på det!



Bare en liten ting ang recessive og dominante egenskaper. Det at en egenskap er dominant, er ikke ensbetydende med bedre. Huntingtons sykdom er et eksempel på en dominant egenskap som er negativ.
Gå til toppen av siden

Apslis
Aktiv deltaker

101 Posts

Skrevet - 15/05/2017 :  13:29:38  Vis profil Send Apslis a Private Message  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av EMCB

Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Apslis

Tusen takk for dine bidrag Berntchelen, har notert meg endringene, kan gjerne legge det ut dersom du (eller noen andre) er interessert i det. Det eneste jeg lurer på er hvorfor tap av heterozygositet på Gili Motang har noe å si. Ville det ikke vært bedre med homozygote individer, slik at man i større grad kan vite hvem som har dominante og recessive alleler, og så valgt de med dominante alleler til å avle frem? Tenker jeg feil?
Igjen, tusen takk for ditt bidrag, setter stor pris på det!



Bare en liten ting ang recessive og dominante egenskaper. Det at en egenskap er dominant, er ikke ensbetydende med bedre. Huntingtons sykdom er et eksempel på en dominant egenskap som er negativ.



Det hadde jeg ikke tenkt på engang, da gir det mening at kun homozygote individer ikke kun har positivt utfall. Takk for svar.
Gå til toppen av siden

Berntchelen
Biolog

179 Posts

Skrevet - 16/05/2017 :  09:28:28  Vis profil Send Berntchelen a Private Message  Svar med kopi av melding
Morten,

Påstandene mine er selvsagt bare forankret i det vi vet per dags dato, hvor mitt inntrykk er at sympatrisk artsdannelse er kontroversielt. Åpner selvsagt for at jeg er helt på jorde her, og du kommer jo med noen eksempler som kan tyde på noe annet. Forøvrig helt enig med deg i at når molekylære metoder blir mer avanserte, så vil det gi mye bedre forutsetninger for å kunne utelukke at allopatri har vært involvert.

(Redigert!)

Redigert av - Berntchelen den 16/05/2017 09:30:31
Gå til toppen av siden

Buggie
Biolog/Moderator

1757 Posts

Skrevet - 16/05/2017 :  19:37:56  Vis profil  Besøk Buggies hjemmeside Send Buggie a Private Message  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Berntchelen

Morten,

Påstandene mine er selvsagt bare forankret i det vi vet per dags dato, hvor mitt inntrykk er at sympatrisk artsdannelse er kontroversielt. Åpner selvsagt for at jeg er helt på jorde her, og du kommer jo med noen eksempler som kan tyde på noe annet. Forøvrig helt enig med deg i at når molekylære metoder blir mer avanserte, så vil det gi mye bedre forutsetninger for å kunne utelukke at allopatri har vært involvert.

(Redigert!)



Jeg er enig i at sympatrisk artsdannelse har vært kontroversielt, men i de siste 20-30 årene ser det for meg ut til at kontroversen har endret karakter (her er en artikkel som tar for seg hvordan sympatrisk artsdannelse er blitt behandlet siden Darwin: http://www.evolution.powernet.ru/library/Scienc13.pdf, denne er fra 2001)

Her er en interessant review-artikkel som tar for seg genomiske signaturer for ulike former for artsdannelse:

https://www.nature.com/nrg/journal/v15/n3/full/nrg3644.html - samme artikkel tilgjengelig som pdf uten betalingsmur - http://ib.berkeley.edu/labs/nachman/pdfs/Seehausen_2013.pdf )




Morten "Buggie" Stærkeby
Gå til toppen av siden
  Tidligere emne Emne Neste emne  
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Snarvei:
Spør en biolog © © 2001 BIO Gå til toppen av siden
Denne sida ble genererert på 0,23 sekunder. Snitz Forums 2000