Georg KapperudGeorg Kapperud

ZOONOSER – ET EVOLUSJONÆRT OG HISTORISK PERSPEKTIV
Georg Kapperud

Zoonoser er smittsomme sykdommer som kan overføres fra andre virveldyr til mennesker, av og til også omvendt. For at en sykdom skal klassifiseres som zoonose, kreves det at den gir sykdom hos mennesker. Zoonosene kan smitte:

• Direkte ved kontakt med dyrene, deres avføring urin eller sekreter
• Indirekte via vehikler (matvarer, dyreprodukter, gjenstander og redskaper, og drikkevann), eller
• Indirekte via vektorer som levende insekter og flått

Mange zoonoser kan smitte på flere måter. For eksempel kan mange matbårne zoonoser overføres både gjennom matvarer, drikkevarer, drikkevann og ved direkte kontakt med dyrene.

 

Zoonoser og andre smittsomme sykdommer kan deles inn slik:

• Infeksjonssykdommer – forårsaket av mikrober (bakterier, virus eller encellede parasitter)
• Marksykdommer – forårsaket av flercellede parasitter (rundmark, bendelmark og ikter)
• Prionsykdommer – forårsaket av prioner (en type proteiner), for eksempel kugalskap


Mikrober, parasitter og prioner kalles smittestoff eller agens.

Zoonotisk agens interagerer med minst to virveldyrarter, inkludert mennesket, av og til også med vektorer. Interaksjonene kan klassifiseres som parasittisme, kommensalisme, mutualisme eller nøytralisme. Et agens som gir sykdom hos mennesket, kan være ufarlig for andre dyr, men dyrene kan likevel føre smitten videre til mennesker.

Interaksjonen er ikke alltid evolusjonært stabil. Det har skjedd, og skjer fortsatt, en intens co-evolusjon av agens og vertsdyr. Alle dyr er under konstant angrep. Evolusjonen vil ofte føre til mildere sykdom eller kommensalisme, men mange zoonoser forblir alvorlige sykdommer (for eksempel pest), eller det innstiller seg en syklisk likevekt med tilbakevendende epidemier (for eksempel pest og influensa). Det er en rekke begrensinger på utfallet av evolusjonen. For eksempel vil sjeldne sykdommer representere et forholdsvis lavt seleksjonspress på både vert og agens. Dessuten har zoonotiske agens to eller flere alternative virveldyrarter å forholde seg til, av og til også vektorer; ikke alle bidrar like mye til reproduktiv suksess for agens. Seleksjonen blir derfor ofte asymmetrisk og møter konflikterende behov. Ett eksempel er blodparasitter tilpasset overføring med vektorer.

Når en sykdom første gang introduseres i en populasjon som tidligere ikke har vært i kontakt med sykdommen, vil det ofte ha dramatiske konsekvenser, ikke sjelden i form av stor dødsrate, fordi det ikke har skjedd noen tilpasning mellom vert og agens. Eksempler er pesten, som førte til gjentatte epidemier i Asia og Europa fra 6. til 20. århundre, og som fremdeles er en alvorlig sykdom. Da conquistadorene brakte europeiske sykdommer til Amerika, medførte det en massiv demografisk katastrofe, fordi befolkningen i Amerika ikke tidligere hadde vært eksponert og derfor var uten motstandskraft mot sykdommene.

Alle våre smittsomme sykdommer har antagelig sin opprinnelse blant dyr: De har krysset artsbarrierer; mange har blitt zoonoser og er det fremdeles. Andre har utviklet vertsspesifikke arter eller varianter, som ikke lenger er zoonotiske. Det finnes utallige mellomformer, for eksempel sykdommer der noen varianter av agens er zoonotiske, mens andre varianter i større eller mindre grad bare gis opphav til sykdom hos mennesker.

Det oppstår en ny, alvorlig zoonose ca. hvert tiende år; de fleste er matbårne. Eksempler er: kugalskap og vCJS (den menneskelige formen for kugalskap) – den eneste prionsykdommen vi vet er en zoonose, og fugleinfluensa. Spanskesyken i 1918, den verste farsott i moderne tid, var en fugleinfluensa.

Vår viktigste kilde til kunnskap om forekomsten av zoonoser blant nordmenn, er Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Vår vanligste zoonose, i Norge så vel som i andre industriland, er campylobacteriose (en hardnakket diarésykdom). Tre andre zoonoser rivaliserer om andreplassen blant zoonoser smittet i Norge: salmonellose, farlige E. coli-infeksjoner og Lyme borreliose. Nordmenn smittes med et bredt spektrum av zoonoser i utlandet, men de vanligste er campylobacteriose (ca. 60 % smittes utenlands) og salmonellose (70-80 % smittes i utenlands). I Norge er toksoplasmose er den zoonosen som har størst konsekvenser for den enkelte og for samfunnet (sykdomsbyrde); det fødes inntil 100 barn med toksoplasmose hvert år, med skader som varer livet ut.

Med en raskt økende verdensbefolkning (vi har passert 7 milliarder og nærmer oss 9) vil sannsynligheten for epidemier øke, slik den alltid gjør når bestandstettheten blir for stor. Hungersnød, ufred og krig, og folkevandring følger i kjølvannet, og vil øke både sannsynligheten for og konsekvensene av epidemier. Dette er prosesser som foregår i dag i mange land i verden, og er synlige for den som vil se. Det er først og fremst de mest sårbare som rammes: små barn, skrøpelige eldre, og syke. Barnedødeligheten i mange utviklingsland er svært høy; zoonoser og andre smittsomme sykdommer er den vanligste årsaken.

KONKLUSJON:

·         Zoonosene er blant de mest alvorlige og vanligste smittsomme sykdommene

·         Det oppstår en ny, alvorlig zoonose omtrent hvert tiår - de fleste et matbårne

·         Alle våre smittsomme sykdommer har antagelig sin opprinnelse blant dyr

·         Mange opprinnelige zoonoser har tilpasset seg mennesket og blitt artsspesifikke

·         Sivilisasjonene og zoonosene har formet hverandre – fulgt armeer og erobrere

·         Zoonosene er tilpasset minst to verter, av og til også vektorer

·         Mennesket er sjelden den foretrukne verten – vi kan være en blindvei

·         Seleksjonen er derfor ofte asymmetrisk og møter konflikterende behov

Detaljerte opplysninger om zoonoser og andre smittsomme sykdommer, deres forekomst, symptomer og smittemåte, finnes i Smittevernboka utgitt av Folkehelseinstituttet som finnes som e-bok her: http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka  Her finnes også opplysninger om hvordan man kan unngå å bli smittet. 

 

Dette foredraget er en del av BIO-konferansen 2013.

Se slidesene her: Zoonoser_web.pdf

 

Forelesningen inngår i prosjektet Science Debate, som er et samarbeid mellom Realfagsbiblioteket og Fritt Ord.

Arrangør Instiutt for biovitenskapRealfagsbiblioteket og Norsk Biologforening