NORSK BIOLOGFORENING stilte spørsmålet: Fugleinfluensa og pandemitrussel — hysteri eller realitet? Således handlet konferansen om det fryktede H5N1-viruset og epidemier i en globalisert verden. 
KONFERANSEN fant sted på Universitetet i Oslo torsdag 30. mars. Arrangørene engasjerte de fremste representantene for pandemikomiteen, myndighetene for dyre- og folkehelse, eksperter på influensavirus og smittevern for dyr og mennesker. Til stede var også fremtredende representanter for media og eksperter på risikopersepsjon. Til slutt presenterte Jens Ulltveit-Moe de økonomiske konsekvensene som norsk næringsliv vil erfare når frykten for smitte brer seg blant innbyggerne i Norge.
Norsk biologforening kan herved oppsummere følgende konklusjon:
FUGLEINFLUENSA H5N1 har skapt et mediahysteri. Hittil har det vært mer enn 10.000 nyhetsoppslag om fugleinfluensa i norske medier. Temaet fugleinfluensa ser ut til å være sterkt overrapportert. Det er liten fare for at mennesker skal bli smittet i Norge. Imidlertid er det fare for smitte fra vannlevende villfugl til fjærkre. Myndighetenes beredskap og tiltak er fornuftige: Man skal gjøre det ytterste for å hindre smitte til fjærkrebestander slik at viruset ikke blomstrer opp og skaper enda større smittefare. Inntil nylig trodde man at smitten kunne angripe slimhinner i øyne, nese og munn. Nå viser resultater at smitten må helt ned i lungene får å angripe menneskeceller. Dette forklarer hvorfor H5N1 vanskelig smitter fra dyr til mennesker. Til nå kjenner vi til i overkant av 200 mennesker i hele verden som er smittet og blant disse er 53% er døde.
PANDEMIVIRUS (pandemisk influensavirus): 
Regelmessig blir menneskeheten introdusert for nye influensavirus. Det siste pandemiviruset var Hong Kong-syken i 1968. En slik begivenhet skjer ca 3 ganger i løpet av 100 år. Dødeligheten blant mennesker blir høyere enn ved den vanlige sesonginfluensaen som i Norge forårsaker ca 1000 dødsfall hvert år blant eldre og svake. Ved introduksjon av et nytt pandemisk influensavirus vil vi oppleve at andre aldersgrupper blir rammet. Under spanskesyken i 1918 var det vesentlig kvinner og menn mellom 20 og 40 år som døde. I dag vet vi at fugleinfluensaviruset H5N1 smitter over til mennesker i svært liten grad. Likevel er dette en viktig barriere som viruset har klart å passere. Ekspertene mener derfor at H5N1-viruset kan endre seg og bli et nytt pandemisk influensavirus. Når det skjer er mennesker ikke immune mot det nye viruset. Derfor har Norske myndigheter forhåndsbestilt 4 millioner vaksiner. Det tar 4-6 måneder å utvikle vaksinen fra det tidspunktet viruset blir kjent. Imidlertid vet vi at fugleinfluensaviruset forårsaker 53% dødelighet hos mennesker som blir smittet av H5N1. Likevel må viruset tilpasse seg mennesker. Denne tilpasningene vil trolig redusere dødeligheten hos mennesker fra 53% til mindre enn 1%. Når pandemiviruset oppstår har vi 6 måneder på å begrense antall smittede. I perioden mens vi venter på vaksinen forventer myndighetene likevel at hele 30-50% av befolkningen i Norge blir smittet av det nye pandemiviruset. Blant disse vil trollig halvparten bli syke og sengeliggende. I Norge vil mellom 700.000 og 1,2 millioner mennesker bli syke og trenge Tamiflu til behandling. I beste fall vil en pakke med Tamiflu være tilstrekkelig for å behandle en pasient. Behandlingen må starte innen 48 timer. Sykefraværet vil variere fra 4-8%. Sosial- og helsedirektoratet har kjøpt inn 1,4 millioner pakker med Tamiflu. Tamiflu kan også brukes til forebygging av sykdommen. Det hindre likevel ikke mennesker fra å bli smittet. Det demper sykdomsreaksjonene. Smitteutsatte nøkkelpersoner får tilbud om 8-9 pakker med Tamiflu. I løpet av 6 uker regner man med at disse personene er blitt smittet og immune mot influensaen.
SVAKHETER: 
Verdens Økonomiforum har nylig likestilt pandemitrusselen med terrortrusselen. Likevel har ikke Norske bedrifter forberedt seg på en ny pandemi. Det gjenstår å identifisere nøkkelpersonell samt å lage planer for distribusjon av forebyggende medisiner. Bedriftene som er minst forberedt på en fremtidig pandemi vil klare seg dårligst etter pandemiutbruddet. Videre hersker det usikkerhet blant farmasøyter og leger om hvordan pandemiplanen skal iversettes. Det gjenstår opplæring og øvelser i kommuner og bedrifter. Krisehåndtering må øves på alle nivåer i samfunnet.
ALTERNATIVER TIL MEDISINER: Myndighetene vurderer å bestille masker. Fordelen er at maskene er billige og kan oppbevares lengre enn 5 år som er holdbarheten til Tamiflu. Masker anbefales ikke brukt av friske personer. Man regner med at masken representerer en smittefare etter bruk. Det er uklart om masker vil være en effektiv beskyttelse for vanlige friske personer. Syke personer derimot kan med fordel bruke maske for å hindre dråpesmitte til andre.
FRYKT FOR SMITTE: Det gjenstår å se om helsemyndighetene sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap klarer å forhindre frykten når smitten oppstår. Sars-epidemien i 2003 indikerte at mennesker vil isolere seg ved frykt for smitte. Like etter at en ny dødelig og smittsom sykdom begynner å bre seg i befolkningen vil trolig mennesker la være å gå på jobb. Kultur og uteliv opphører og mennesker lar være å bruke kollektivtrafikk. Reiselivsnæringen vil oppleve store økonomiske tap, og landet kan gå inn i en kortvarig økonomisk nedgangstid.
BEKJEMPELSE AV INFLUENSA: 
Trolig er den høye tettheten av fjærkre årsaken til av H5N1 er blitt svært farlig og som gir en 100% dødelighet i fjærkrebesetninger. Med dagens fjærkreoppdrett må vi forvente stadig nye og farlige influensavirus i fremtiden. Skal man redusere faren for nye influensaepidemier og -pandemier, vil det trolig være interessant å se nærmere på fjærkrenæringen — først og fremst i Asia, men også i Vestlige industrialiserte land.
KORT SAGT: Fugleinfluensa og fremtidige influensapandemier er realiteter. Likevel har frykten for H5N1 viruset skapt, og vil skape, hysteri både i media og blant mennesker. Helsemyndighetene har således et ansvar for å skaffe til veie nyansert informasjon som bør formidles på en åpen, ærlig og troverdig måte.
KONFERANSERAPPORT: Norsk biologforening vil søke om støtte hos helsemyndighetene til å utgi en konferanserapport som retter seg mot alle som er interessert i temaet, inkludert lærere, elever, studenter, forskere, journalister osv. Alle deltakerne på konferansen vil få tilsendt et eksemplar (forventet utgivelse er juni 2006).
Kontakt:
Baard Johannessen
daglig leder
E-post:
Tel 22 85 46 26
Mob 93 00 70 45