BOK: Jervesporet

Dag O. Hessen er for de aller fleste kjent som en svært dyktig forfatter av sakprosabøker. Jervesporet er også en sakprosabok, men den skiller seg fra andre sakprosabøker Hessen har skrevet. Dette er en personlig sakprosabok. Personlig i den forstand at han skriver fra sitt eget liv i jeg-form. Når han skriver personlig, uten å være privat, gir det en varm og inkluderende tekst. Vi blir tatt med på turer inn i naturen med utgangspunkt i jervespor Hessen og hans far observerte på tur 50 år før boken blir skrevet. Og siden den turen har han vært på utkikk etter jerv i håp om å treffe på den.
Gjennom fire årstider blir vi med på turer inn i naturen hvor han blant annet deler minnene sine fra tidligere turer med oss. Minner om naturen slik den var, knyttet til observasjoner i naturen slik den er nå. Dette deler han i et lett og elegant språk. Han har sitt eget minne-korrektiv i notatbøker han begynte å skrive etter jervesporobservasjonene, en Zoo-dagbok og senere Naturnotater. Det betyr at minnene ikke bare er noe han tar etter hukommelsen, men konkreter nedfelt i notater.
Det er ikke den busk eller knaus han kommer over hvor han ikke gjenkjenner, observerer, reflekterer og øser av sin kunnskap. Assosiasjoner til for eksempel geologi, befolkningsvekst, klima, biomangfold, astronomi og litteratur kommer på løpende bånd i en svært god orden og aldri for mye eller overflødig. Han er tydelig på hvordan forvaltingen påvirker både naturvern og biomangfold. Og jakt – jakt på småvilt, er det forsvarlig?
Hva betyr naturen for oss? Tar vi den på alvor? Hva kan den være for oss når tragedier rammer i livet? Dette er noe Hessen skriver om utfra personlige erfaringer. Natur kan for de aller fleste være en lykkepille. Å komme til en erkjennelse av at vi i perioder av livet er for opptatt av å komme fortest mulig fra A til B, også når vi er i naturen, og derfor miste mye av hva naturen kan gi i form av opplevelser og metal hygiene, er tema han tar opp i boken.
Når kunnskapsformidling blir knyttet til observasjonene, gir Hessen­ oss muligheten til å bli klokere, men også nysgjerrige på og engasjerte i naturen, dens ressurser og hva den betyr for oss som mennesker i ulike faser av livet. Kunnskap om naturen blir til vennskap med naturen – og gjør oss biofile, som er en vakker ting. Alt dette, mens vi gjennom boken er med på jakten etter det myteomspunne og sky dyret – jerven!
I Jervesporet skriver Hessen veldig sanselig. Jeg opplever at teksten stimulerer både lukt-, smak- og synssansen min og jeg dras mot å være en del av alt hva naturen er.
Fortellingene er så inspirerende at jeg som leser gjerne skulle sittet i sekken og observert sammen med ham på tur, men også gått i dialog og snakket om observasjonene med ham. Og når han trekker linjer fra fagkunnskap til filosofi, er det akkurat som teksten får en ny dimensjon for meg som leser.
Han filosoferer rundt meningen med livet og ikke minst meningen i livet og formålet med den menneskelige tilværelsen i naturen, og ikke minst alt som går tapt – mye på grunn av oss.
Jeg har hatt stor glede av å lese boken, og det er jeg temmelig sikker på at du også vil ha.

Om jervesporene og alle de andre observasjonene fører ham til jerven? Bare én måte å finne ut av det på – les boken!

Tone Bay
Zoofysiolog