Samfunnsmessig betydning av marint mangfold med hovedvekt på fisk

Olav Sigurd KjesbuOlav Sigurd KjesbuOlav Sigurd Kjesbu, Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk, Bergen

 

Fiskeriene er én av Norges aller viktigste inntektskilder. Foredraget omhandler hvordan økt kunnskap om de marine økosystemene samt ulike internasjonale konvensjoner påvirker rådgivningen og forvaltningen av disse fornybare ressursene. Generelt sett, forvaltes de store, kommersielle fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet på en rimelig god måte, mens det fortsatt er store utfordringer i Nordsjøen. ”Havressursloven” (2009) krever imidlertid en økosystembasert forvaltning i et videre perspektiv enn kun for disse datarike bestandene. Dette gir spesielle utfordringer for overvåkingen av alle de mange datafattige bestandene som finnes utenfor vår langstrakte kyst, jfr, ”Bestandstabellen”, som revideres årlig av Fiskeridirektoratet. Ut over dette, vil foredraget berøre utfordringene i lys av de pågående endringene som man allerede ser i havet relatert til global oppvarming.  

 

Plastforurensning og marin forsøpling – en skjult gigant med ukjente konsekvenser

Magnus Svendsen NerheimMagnus Svendsen NerheimMagnus Svendsen Nerheim

I takt med økende levestandard, teknologisk utvikling og sosial aksept for bruk og kast samfunnet har mengden plastforurensning i både det marine og terrestriske miljø økt drastisk de siste 50 årene.
Konsekvensene er langt større enn det som fremstilles i norske medier; problemet er definitivt mer omfattende enn at «søte» dyr dør med plast i magen. Kombinasjonen av mengde, fragmentering til nano-nivå og tilsetningsstoffer med ukjent biologisk påvirkningseffekt, i tillegg til at plasten ikke brytes ned, gjør at plastforurensning raskt har blitt en av vår tids største miljøutfordringer.

Hvordan påvirker norske fiskerier og fiskeoppdrett det biologiske mangfoldet?

Henning RøedHenning RøedHenning Røed, marinbiolog og freelance forfatter

Både fiskerier og oppdrett påvirker det marine miljøet. Innen fiskeriene er det til dels stor forskjell mellom forskjellige redskapsgrupper. Røed vil ta for seg noen av de mest uheldige utslagene av forskjellige typer fiskerier på det marine miljøet.

Fiskeoppdrett er blitt Norges nye vekstnæring og skal etter enkeltes mening erstatte inntekten fra olje og gass. Men mange nordmenn er blitt mer og mer skeptisk til oppdrett og mange er blitt veldig kritiske. Rundt 60 kommuner har organisert seg mot mer oppdrett, fordi de føler at de sitter igjen med ulempene, men andre får fordelene ved lakseoppdrett. Gjør oppdretterne nok for å beskytte miljøet og driver de bærekraftig?