Den pågående naturkrisen forutsetter god geografisk kunnskap om naturen. Vi trenger med andre ord kunnskap om hvor vi står i fare for å miste hva. Et kart med naturtyper, et naturtypekart, kan gi oss informasjon om hva slags type natur vi har på et gitt sted i det øyeblikket kartet lages. Naturtypekart representerer dermed et verktøy som forvaltningen og andre kan bruke når de skal ta viktige beslutninger om hvordan vi skal benytte eller ta vare på naturen vi har rundt oss.

Jakt kan være nødvendig i naturforvaltningen, for eksempel for å regulere hjorteviltbestandene. Men jakt på småvilt gir ikke nevneverdig matutbytte, er unødvendig i forvaltningen og er potensielt skadelig for naturmangfoldet. Denne jaktformen er i hovedsak en fritidsaktivitet og kan føre til at alle som går i naturen går glipp av naturopplevelser.

I dagens samfunn vil du i mange situasjoner måtte ta stilling til arv, DNA og genetisk informasjon. Det kan være arvelige sykdommer, genmodifisert mat, RNA/DNA-vaksiner, slektsforskning og biologisk mangfold. Som lærerutdannere og lærere må vi oppfordre til kunnskapsbaserte valg, og at kunnskap gjør det enklere å ta bevisste valg i livet sitt. Så hva lærer barn og ungdommer om dette i dag? Hvordan legger den nye læreplanen (LK-20) i naturfag til rette for undervisning og progresjon om DNA, gener og hvor viktig kunnskapen er innenfor arv, evolusjon og biologisk mangfold? Hva sier en læreplan i naturfag anno 2020 om kunnskaper i genetikk?

De nye læreplanene i naturfag (LK 20, Utdanningsdirektoratet, 2020) er i ferd med å «sette seg» og kanskje til og med virkeliggjort rundt omkring i klasserommene. Etter å ha tatt en nærmere titt, spør vi oss om hvor det ble av arten i denne læreplanen. Det enkle svaret er; borte. Implisitt er det artskunnskap i mengder, men vil og kan lærerne komme dit? og hvordan skal vi utdanne dem til å se det?