Artikler
Jakt kan være nødvendig i naturforvaltningen, for eksempel for å regulere hjorteviltbestandene. Men jakt på småvilt gir ikke nevneverdig matutbytte, er unødvendig i forvaltningen og er potensielt skadelig for naturmangfoldet. Denne jaktformen er i hovedsak en fritidsaktivitet og kan føre til at alle som går i naturen går glipp av naturopplevelser.
Den pågående naturkrisen forutsetter god geografisk kunnskap om naturen. Vi trenger med andre ord kunnskap om hvor vi står i fare for å miste hva. Et kart med naturtyper, et naturtypekart, kan gi oss informasjon om hva slags type natur vi har på et gitt sted i det øyeblikket kartet lages. Naturtypekart representerer dermed et verktøy som forvaltningen og andre kan bruke når de skal ta viktige beslutninger om hvordan vi skal benytte eller ta vare på naturen vi har rundt oss.
I debatten om naturmangfold og naturforvaltning i Norge, er en tilbakevendende utfordring forståelsen av ulike feltbaserte temakart. I dette essayet beskrives grunnleggende likheter og forskjeller mellom to sentrale feltbaserte temakart over naturmangfold: artskart og naturtypekart. Disse kartene representerer ulike nivåer i hierarkiet over naturmangfold og har supplerende funksjoner i forvaltningen.
Carl von Linné var en av 1700-tallets viktigste biologer. Han innførte det binære systemet for navngiving for alle organismer; dyr, planter, sopp, mikroorganismer. Han beskrev rundt 6000 planter og 5000 dyr fra hele verden. Og han klassifiserte mennesket som et dyr og kalte det Homo sapies. Det er nettopp Linnés omtale av mennesket denne artikkelen skal handle om.