Knut Fægri får Bonnevieprisen
Knut Fægri får
Bonnevieprisen
Norsk Biologforening delte ut Bonnevieprisen for første gang på årsmøtet den 6. april 2000. Prisen som er oppkalt etter Norges første kvinnelige professor deles ut til «en person, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole».

Botanikeren Knut Fægri sr. var en av de mest markante og internasjonalt anerkjente norske biologer i det 20. århundre. Han var født og oppvokst i Sandviken i Bergen. Fægris internasjonale publisering er betydelig og uttrykt i et hundretalls av arbeider. På den hjemlige arena var det likevel popularisatoren og formidleren som har vært sentral. Fægri ble i en alder av 25 år Norges yngste Dr.philos. (1934). Det var historisk plantegeografi utviklingen av skandinavisk vegetasjon gjennom tid fra istid til jordbruk, som ble Fægris faglige hovedinteresse. Etter studiene av vegetasjonsutviklingen ved Jostedalens brefront, fortsatte han tilsvarende analyser på Jæren og på Bømlo. Ved ananalyse av pollen kan man finne ut når trærne kom inn etter istiden og hvilke de var, og når de eventuelt forsvant; når og hvor lenge det var vært varme og tørre perioder, og når de var kjølige og fuktige; og når kom jordbruket til Vestlandet. Disse arbeidene har også stor betydning for forståelsen av arkeologi og menneskets historie i vårt land. Fægris internasjonale publisering er betydelig og uttrykt i et hundretalls av arbeider. På den hjemlige arena er det likevel popularisatoren og formidleren som har vært sentral. Han var redaktør av det populærvitenskapelige tidskriftet "Naturen" i 30 år (1947-1978). Det har vært sagt at han redigerte med saft og kraft og ideer framført på en underholdende måte, i den evige kamp mot nye generasjoners uvitenhet. Han så på "Naturen" ikke bare som et informatorisk naturvitenskapelig tidsskrift, men også som et hendig våpen, for eksempel mot angrep på evolusjonsbiologi og utviklingslære. Han publiserte "Norges Planter" i to bind, sterkt etterspurte, i 1958 (nytt opptrykk i 1970), hvor botanisk informasjon kombineres med kulturhistorie og etymologi i stilsikker prosa. Natur og kultur i interessant samspill finner vi også i "Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien" (1966). Fægri er ellers berømt for kulinariske interesse og ekspertise. Ved siden av publikasjoner om krydder har han gjort seg til talsmann for spesielle versjoner av bergensk fiskesuppe. I "Dikteren og hans blomster. Florula Wergenlandiana" analyserer han bruken av botaniske eksempler og symbolikk i Wergelands diktning, som han selv har uttalt: "i ergrelse over at vesentlige momenter i Wergelands produksjon gikk kulturhistorikere hus forbi". Hans studier av hageplanter gjennom snart et centennium har resultert i et halvt dusin publikasjoner om hage- og stueplantenes kulturhistorie. Temaer fra hans internasjonalt vidt utbredte lærebok i pollineringøkologi, har han popularisert og levendegjort for et norsk publikum i "Bestøvningen plantenes seksualliv" (1989). I den senere tid har han utdypet planter og seksualitet på annet vis ved å skrive om fruktbarhetssymboler og elskovsmiddel (afrodisiaka). Fægri har kastet seg ut i hete debatter i alle slags media og han har aldri vært bekymret for å "banne i kirken", ei heller for å utlevere seg privat. På sekstitallet hadde han en opphetet diskusjon med daværende helsedirektør Karl Evang (i tidsskriftet Farmand), hvor han gjorde seg til talsmann for et liberalt syn på bruk av marihuana. Han har selv hevdet at i denne debatten sto fornuftsmennesket mot formyndermennesket. Ellers har han både i teori og praksis reklamert for naturisme, blant annet "uten en tråd" på svensk fjernsyn. Han har kjempet grunnforskningens sak, og herset med forskningsråd og forskningsministre. Han har offentlig kalt kraftutbyggere for idioter og byplanleggere for hønsehjerner. "Mitraljøsen fra Botanisk Institutt" (en betegnelse fra media) har kjempet for naturvern, mot vasskraftutbygging og mot utstrakt granplanting. Når det gjelder sistnevnte, har han påvist hvilken uheldig virkning granen har for det botaniske mangfoldet på Vestlandet.