Reidun Kavli Sirevåg fikk Bonnevieprisen for sin glimrende og utstrakte formidling av biologifaget. Hun har bidratt til økt prestisje for biologifaget i norsk videregående skole. Hun har i tillegg skrevet populærvitenskapelige artikler i flere norske dagsaviser og tidsskrifter.
Erik Tunstads tale på vegne av Bonneviekomiteen:
Norges første kvinnelige professor, biologen Kristine Bonnevie fikk ikke bare et hus oppkalt etter seg, Biologibygget – som da jeg studerte på Blindern på 70-tallet fremdeles ble sagt å være Oslos – eller var det Norges største bygning? I 1999 fikk hun til og med en pris oppkalt etter seg: Bonnevie-prisen. Den er ikke Norges største – men den er forbundet med mye ære. Det er nemlig en pris utdelt av hele biologimiljøet – i hvert fall den delen av det som er medlem av BIO – alle nominerte blir følgelig hedret av sine kolleger - den heldige vinner utpekes deretter av en priskomite – som jeg er medlem av – og, merk: Den utdeles ikke bare for å bli utdelt. I Bonnevieprisens vedtekter står det, paragraf 2, at den deles ut «dersom det finnes verdige kandidater».
Iløpet av de 20 årene prisen har eksistert, er den blitt utdelt 10 ganger. Så langt, bare til én kvinne – og det var i fjor (Anne Sverdrup-Thygeson).
Det er klart at hvis du skal få med deg resten av verden på ideen om at biologi er et framifrå fag – så er det lettest å få det til ved hjelp av kattunger, sommerfugler eller isbjørn på vaklende isflak. Virus og bakterier selger dårligere.
Dessverre, bør vi si – for mikrobiologi er en fantastisk mulighet til å forstå det meste av interesse innen faget – evolusjon, økologi, genetikk og så videre – for ikke å snakke om vår egen helse – enten gjennom de sykdommene mikrobene kommer drassende med, eller gjennom de enorme tjenester de gjør for oss. I kroppen og i samfunnet ellers.
Men likevel – bakterie – kattunge – bakterie – kattunge – hmmm? Mange av oss som skriver om biologiens vidunderlige verden, faller til slutt ned på det trygge.
Vinneren av Bonnevieprisen 2019 gjorde ikke det.
Jeg siterer fra Vedtektenes paragraf 1: «Bonnevieprisen utdeles til en person […] som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologi-faget i norsk offentlighet eller i norsk skole».
Årets vinner har vært mest synlig på skolefronten – hun har skrevet, eller vært med på å skrive flere verk i biologi, som i høy grad har bidratt til økt prestisje for biologifaget i norsk videregående skole. Hun har i tillegg skrevet populærvitenskapelige artikler i flere norske dagsaviser og tidsskrifter, blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv og Klassekampen.
For de av dere som ennå ikke har forstått hvem jeg snakker om, kan jeg si at hun har drevet på en god stund – men at hun fremdeles er aktiv både med undervisning og foredrag innenfor genteknikk, bioteknologi, mikrobiologi og generell biologi.
Videre blir hun betraktet som en av kvinnepionerene innen norsk biovitenskap, og har betydd - i ifølge en av de som nominerte henne, Dag Hessen (den andre var Erik Steinegger) - svært mye både som forsker, rollemodell og i kraft av de mange verv hun har hatt ved institutt for biovitenskap ved UiO, Det Norske Videnskaps-Akademi , Forskningsrådet og annet. Hun er professor innen cellebiologi og mikrobiologi, tok sin Dr. philos-grad i 1977, og har arbeidet ved institutt for Biovitenskap siden. Hun ble professor i 1988, og forskningsaktiv pensjonist fra 2009. Fra 2001 til 2009 var hun generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi – også det en pionerstilling. Hun ble i 2012 utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden.
Jeg tenker det holder.
Vinneren av Bonnevieprisen 2019 er professor Reidun Kavli Sirevåg