Anne Sverdrup-Thygeson fikk Bonnevieprisen for sin glimrende og utstrakte formidling av biologifaget. Muntlig og skriftlig har hun stått på barikaden for naturen og insektene. Hun er første kvinne som får prisen.
Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og har dessuten en bistilling på Norsk Institutt for Naturforskning. Hun forsker og underviser innenfor naturforvaltning, bevaringsbiologi og skogbruk. Dette er temaer hun har arbeidet med i flere tiår og behersker med stor faglig tyngde. I tillegg er hun særlig opptatt av det lite synlige artsmangfoldet, som sopp og ikke minst insekter i gamle og døde trær.
I løpet av de siste 5 årene har Anne Sverdrup-Thygeson blitt et kjent navn i norsk offentlighet. Hun har formidlet om egen forskning, insektenes forunderlige liv og konflikten mellom natur og mennesker. Særlig har hun fokusert på skogens økosystemer.
Anne har en unik formidlingsevne og er en glimrende historieforteller. Hun har et eget talent for å sette smale tema inn i en sammenheng som er lett for leseren å relatere seg til. Gode eksempler på dette er artikler i Aftenposten Viten, som for eksempel på 8. mars 2018 med hvordan verden styres av damer (Damenes planet), ved premieren til nye StarWars-film (May the forest be with you) i Aftenposten ytring desember 2015 eller med ordspill på gamle klassikere fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt, med stykket «Jeg velger meg Devon» (Jeg velger meg Devon) – i April naturligvis. Og før valget i 2017 fikk hun igjen de artsrike, men mindre kjente organismene i fokus med historien Slik blir stortinget – om artene fikk bestemme. Og Anne er ikke redd for å leke med ord og format. Hun har brukt eventyr til å formidle konflikten mellom skogsdrift og biomangfold, som i Dagbladet (Det var en gang en skog) i 2015 og ordspill og klang er et vanlig virkemiddel i mange av tekstene (eksempel: e-oret for insektlære på Insektøkologene i 2018).
En unik ting med Anne er evnen til å formidle i mange medier og til ulike tilhørere. Hun tilpasser tekster og foredrag til publikum. Hun trekker paralleller til science fiksjon, populærkultur, verdenslitteraturens klassikere og vår felles historie - avhengig av hvem hun henvender seg til. Hun er heller ikke redd for å forenkle, noe som gjør at historiene hennes blir forstått av alle som hører eller leser det hun formidler. Hun snakker til massene og unngår språk og ord som ekskluderer. På den måten når hun mange, inkludert blogger Sophie Elise som av alle ting roste Annes første bok «Insektenes Planet» som kom ut i 2018, opp i skyene.
I 2014 startet Anne opp bloggen insektøkologene sammen med 2 kollegaer ved NMBU. Bloggen ble etter hvert publisert på både NMBU og Forskning.no sine sider og har hatt aktivitet omkring annenhver uke siden.
Annes formidlerglede, evne og faglige tyngde har også gitt henne innpass i en rekke fora: hun har snakket på stortinget i flere anledninger, for politiske partier, for Artsdatabanken, DNT, Biokonferansen, Abels tårn, Ekko og på Aftenpostens klimakonferanse for å nevne noen. Og hun var et naturlig, og viktig, medlem i ekspertrådet for økologisk tilstand i Norge oppnevnt av Klima-og miljøverndepartementet i 2016. Og Anne går heller ikke går av veien for å snakke i mindre fora. Hun har deltatt på Ungforsk, snakket for et uttall av pensjonstforeninger, rotary, naturvernorganisasjoner, skoleklasser og bibliotek.
På grunn av Annes store interesse for ord og formidling går hun også aktivt inn for å skaffe seg kunnskap om formidling. Dette gjelder både skriftlig og muntlig, og gjør at hun hele tiden videreutvikler sin skrivestil. I 2018 utkom Annes hittil første bok, Insektenes Planet, som har tatt Norge med storm. Små smakebiter av boka gikk som føljetong på sommer i P2, og boka er i skrivende stund ute i 3. opplag. Den har ligget på bokhandlernes bestselgerlister i juli 2018 og er i ferd med å bli utgitt i 19 land, inkludert USA, Tyskland og kina.
Det er sjelden at vi finner et stå stort formidlingstalent som Anne Sverdrup-Thygeson. Og det er fantastisk at hun faktisk har biologi som sitt felt. Med morsomme historier og evnen til å se det utrolige i alle små ting, har hun åpnet øynene våre for insektenes vidunderlige verden. I tillegg deltar hun aktivt i den norske offentlighet med å debattere bruk og vern av norsk natur. Som en av landets mest produktive populærvitenskapelige formidlere finner vi henne nå i nær sagt alle kanaler, fra TV, via radio og podcast, til blogg, magasiner og dagspresse.
Anne Sverdrup-Thygeson fremmer ikke bare nysgjerrighet for biologi gjennom populærvitenskap, men også fordi hun står midt i en viktig samfunnsdebatt om bevaring av natur. Hun har maktet, i løpet av få år. å bli en av landets viktigste stemmer for natur. Hun formidler et budskap, taler til Stortinget og gir tydeligere råd til forvaltningen enn det andre forskere og professorer tør gi, i en svært viktig tid. Anne Sverdrup-Thygeson er en meget verdig vinner av Bonnevieprisen og vil uten tvil fortsette sitt formidlingsarbeid videre.