Vinneren av Bonnevieprisen har de siste fem årene etablert seg som en viktig stemme i den debatten om naturkrisen, både nasjonalt og internasjonalt
Ved å delta aktivt i en rekke kanaler; som aviser, podkaster og TV. Faktisk har vinneren (siden 2020) bidratt med hele 250 offentlige innlegg! I Krono, Morgenbladet, Bergens Tidende på Arendalsuka, Dagsnytt 18, EKKO og Klimafestivalen … blant veldig mye annet! Hun er kjent for sin evne til å formidle komplekse problemstillinger på en klar og engasjerende måte og i 2021 mottok hun også MatNat-prisen for vitenskapelig kommunikasjon.
Vi snakker så klart om Vigdis Vandvik!
Vandviks formidling gjenspeiler hennes imponerende karriere; som forskningsleder ved Senter for Bærekraftig Arealforvaltning (CeSAM), som en fremragende underviser ved UiB, og som en viktig stemme i nasjonale og internasjonale politiske prosesser gjennom ledende roller i Etikkrådet for Statens Pensjonsfond utland og i FNs Internasjonale Naturpanel (IPBES).
Mange av hennes formidlingsaktiviteter er dokumentert i Cristin og deles på hennes profiler på X (tidligere Twitter) og Bluesky til hennes samlede følgerskare på over 4400 personer.
Vandvik var hovedforfatter for kapittel 3 i IPBES´ tematiske rapport om fremmede arter og har brukt sin ekspertise til å utforme en solid kunnskapsoppsummering som gir grunnlag for internasjonal naturpolitikk. Hun formidler budskapene fra rapporten til både akademiske og offentlige miljøer. Hun var til stede på COP15 i Montréal i 2022 hvor den nye naturavtalen ble forhandlet og signert. Hun brukte sin erfaring derfra til å diskutere Norges rolle i avtalen og utviklet et «jukselapp»-dokument på fem språk for å gjøre avtalens innhold mer tilgjengelig for allmenheten. Hun har hatt styreverv i flere nasjonale paneler, inkludert Norsk Naturindeks, Vitenskapskomitéen for Mat og Miljø, flere fagutvalg i Forskningsrådet, og sitter for tiden i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Gjennom dette arbeidet har hun blitt en sentral talskvinne for biologisk mangfold.
De siste årene har hun anvendt sin ekspertise innen økologiske prosesser til å utvikle nye forskningsinitiativer innen naturforvaltning. Vandvik har tatt ansvar for å bruke forskning til å utvikle på de enorme utfordringene natur og biologisk mangfold står overfor i dag. Dette førte til at hun var med på å grunnlegge Senter for bærekraftig arealforvaltning CeSAM, som nå har blitt et tverrfaglig senter for alle fakulteter ved Universitetet i Bergen. Senteret har også utvidet samarbeid med instanser utenfor akademia, som i politikk og forvaltning.
Vandvik har også vært sentral i å sikre finansiering til forskningsprosjekter som kombinerer økologisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Som forskningsleder for ECoMAP leder hun et prosjekt som direkte kobler økologisk forskning med praktisk forvaltning, gjennom datadrevne løsninger som identifiserer hvor i Norge naturen er mest sårbar for arealendringer.
Vandvik har vært med på å fremme viktige prinsipper om at natur og mennesker må kunne eksistere sammen, og at vi må forvalte arealene våre for å optimalisere denne sameksistensen.
Etter komitéens vurdering er innsatsen til Vigdis Vandvik helt eksepsjonell. Hun arbeider utrettelig for kunnskapsbaserte løsninger for naturen vår både som forsker, underviser og hun har en helt unik kombinasjon av evner til å formidle og bygge nettverk, som har vært helt sentrale for alt hun har utrettet. Altså, Vigdis Vandvik er den verdige mottaker av Bonnevie-prisen 2025!
K